NM i et kombinert steinalder-/landbruks- og industrilandskap
”Vestlandsterrenget” øst for fjorden
Svartskogplatået er en åsformasjon som avgrenses av Gjersjøelva i nord, Gjersjøen og Polle-dalen i øst og Bunnefjorden i vest. Fra Bestemorstanda i nord til Nesset i sør er det drøyt 11 kilometer. Øst-vest er formasjonen bare 3 km på det bredeste med en høydeforskjell fra 0 til 164 (Furuåsen) og ned til 40 meter (Gjersjøen) og 0,8 meter (Pollevannet). Labråtenbekken faller over 80 høydemeter i fossestryk. NM forgår på den søndre halvdelen av åsryggen.
Svartskog er i navnet på den vestre delen av Oppegård kommune (del av Nesodden til 1915). Gårdene som har gitt kommunen navn (”høytliggende gård”) ligger her. Det meste av NM-terrenget ligger i Ås kommune. Turfolk kaller dette ”Fålemarka” fordi en stor del av skogen tilhører Fålegårdene. Navneforskeren Rygh knyttet navnet ”Fåle” til ”heste-føll”, gjerne som navn på et lite vann ved siden av et større (her; Pollevannet ved siden av Bunnefjorden). Andre har kommet til at ”Fåle” ikke har med hest å gjøre – men er beslektet med ”ful” dvs. ”den som gjemmer seg”, som jo både Pollevannet og fjorden gjør. Noen mener at ”Fåle” er utgangspunktet for regionnavnet ”Follo”, mens andre viser til ”Folden” (Oslofjorden).
Steinalderlandet
Ikke langt fra Sjøskogen skole (NM-arenaen) ble det klassiske Nøstvet-funnet gjort; et av Norges mest kjente steinalderfunn. Sammen med et funnsted i Sverige har dette gitt navn til ”Nøstvet-Lihult-komplekset” som dreier seg om tiden fra ca 6200 f.kr. og de neste 3000 år! I hele løpsområdet (de fleste søkk-poster) ligger steinalderboplassene tett i tett. Ved Sjøskogen drev steinaldermenneskene regulær økse-produksjon. Kommunevåpenet for Ås viser tre nøstvet-økser.
I løpsterrenget finnes mange gravrøyser og -hauger fra bronsealder og jernalder. Lengst nord på Svartskogplatået er det gjort mange funn fra eldre jernalder; kullgroper, og et stort antall underlige terasse-bosetninger. Nord-sør igjennom terrenget går en svært gammel vei. Selv om ”den Fredrikshaldske Kongevei” ligger øst for Gjersjøen – kalles også veien her ”Kongeveien”. Rett nok var Oppegård kirkested fra middelalderen av, men Svartskogs middelalderhistorie(-r) er ”kunstig” kjent fordi Sigrid Undset (visstnok på grunn av egne barndomsferieminner) la viktige deler i romanserien ”Sigrid Lavransdatter” hit.
Industrilandskapet
Gjersøelva har en industrihistorie i alle fall fra 1500-tallet av. Ljansbruket eide fallene, og fram til 1930 nesten 80% av Oppegård kommune. Pollevannet (0,8 m o.h.) var en fjord til ut på 1600-tallet med tradisjon for handel, industri og havnevirksomhet – trolig helt fra steinalderen av. På Sjødal drev Moss Jernværk gruver og skjerp på 1700-tallet. Det finnes dammer og anlegg etter isproduksjon for eksport. Omkring Fålemarka dominerer i dag servicenæringer knyttet til E6 og E18, så som Tusenfryd fornøyelsespark, Vinterbro kjøpesenter, lagerindustrier og småbedrifter.
Bønder, skogfinner, sjøfolk og feriefolk samt bjønn og gaupe
Skogbruket preger i dag løpsterrenget selv om store deler av Pollenvassdraget er naturreservat. Vilttettheten og mangfoldet er stort. Løperne skal krysse ”Bjønnmyra” (bamsen sist observert av turorienterere for 5 år siden)! Ser du nyere bilder av norske gauper – er det som oftest herfra! Det skyldes rike bestander av rådyr, gaupe og særlig gaupefotografer.
Jordbruk og beite har alltid preget området; med gårdene Oppegård, Sjødal og Kvitebjørn oppe på platået og Fåle- og Kjærnesgårdene nede i sør. Rester av vannrenner, demninger og møller finnes flere steder. I de høyere deler av løpsterrenget ligger noen små plasser med dyrkingsspor (Labråten, Nybråten og Stormannsbråten) som påstås å være ryddet av skogfinner. For en generasjon siden ble plassene brukt som sætre om sommeren. Langs fjorden ligger flere småbruk og strandsittereiendommer som har vært brukt i kombinasjon med fiske, båtbygging eller annen sjø-næring. Seinere har disse kyst-bosetningene blitt utvidet med sommervillaer og hytter. ”Pappabåten” gikk fra Christiania og hit ut i helgene. Seinere igjen er mange av feriestedene blitt faste boliger.
Tur-, bade- og sykkellandskapet
Roald Amundsen bodde, og har sitt museum, på Svartskog. Han brukte løpsterrenget til trening av både bikkjer og folk for sine polarekspedisjoner. Hauketo IF laget o-kart over løpsterrenget alt seint på 1960-tallet. Selv om området har et bakland med snart 100 000 innbyggere, er det først i de siste 10-åra interessen for- og bruken av Svartskogplatået for turliv har økt. Trolig skyldes økningen oppmerksomhet rundt planer om tung utbygging i nord, og en stor befolkningsøkning inntil området i sør. Det offentlige har tidligere sikret deler av kysten for allmennheten. Ingierstrand, med sin vernede funkis-arkitektur, ligger i Oppegård, men eies av Oslo kommune. Helt i sør eier Ås kommune det fantastiske opplevelseslandskapet på Breivoll med 800 meter strandlinje. Breivoll, ja hele området, er tilgjengelig via hyggelige sykkelruter fra Kolbotn, Oppegård, Langhus, Ski og Ås – ja helt fra Oslo, Moss … og resten av verden.
//Grevling
